fredag, april 19, 2024

EMNEKNAGGER / Helsetjenester: 16 - 30

Tema 26 : Kan jeg kjøpe frivillig medlemskap i Folketrygden?

BAKGRUNN:

Et godt spørsmål. – Inntil 2016 var det mulig å tegne frivillig medlemskap i Folketrygden i Norge, hvormed man kunne oppsøke og søke behandlinger i det norske helsevesenet. Fra 2016 ble ordningen avskaffet for alle utflyttede norske innen EU-området, med begrunnelsen av at ingen kunne opprettholde dobbelte helse-rettigheter. I 2020 ble ordningen reversert, med mulighet til å søke frivillig medlemskap, dersom man samtidig oppga sine helse-rettigheter i bostedslandet. – Hva dette innebærer i praksis er ennå ikke avklart.

Kjære hjelpere,

Jeg er anbefalt å søke frivillig medlemskap i Folketrygden, når jeg nå skal flytte til Portugal. – Jeg er imidlertid usikker på konsekvensene, når det heter at «frivillig medlemskap krever at jeg ikke er omfattet av trygdeordningen i bostedslandet / Portugal.» – Betyr det at jeg ikke får noen rett til helsetjenester i Portugal? – Hva er deres erfaringer?

Med hilsen Ole H.

 

FAKTA-boks: LEXIA svarer ...

Kjære Ole,

Takk for et viktig og betimelig spørsmål. Faktum er at vi verken kan anbefale deg det ene eller det andre. Vi vil imidlertid fortelle deg litt om hvorfor, samt henvise deg til de foregående temaknaggene: 18 / 19 / 23 og 24. –
Her har vi påvist at ca. 40 prosent av alle portugisere er tilsluttet en eller annen form for privat helseforsikring. Videre at medlemmer har fortalt at ingen vil selge deg en helseforsikring etter fylte 70 år, om du ikke har vært en kunde tidligere.
På denne bakgrunn burde et frivillig medlemskap i Folketrygden fremstå som en gavepakke for mange norske pensjonister som oppholder seg i Portugal størstedelen av året. – Når vi likevel nøler er det fordi vi mangler erfaringer om hvordan dette i praksis vil gjennomføres. – La oss fortelle hvorfor.

Skatteavtalen mellom Norge/Portugal sikrer at alle som er skattemessig bosatt i Norge, men som bor i Portugal, har rett til samme helsetjenester i Portugal som landets egne innbyggere. Til gjengjeld refunderer Skatteetaten den innbetalte folketrygdavgiftens helsedel til Portugal. – Når dette skjer opphører imidlertid ditt medlemskap i den norske folketrygden, og du blir utstyrt med et blått EU-helsekort med gul bakside. Det betyr at du ved opphold i Norge er sikret full behandling om noe skjer, men at du verken kan planlegge eller be om legetime eller annen behandling i Norge.

Frivillig medlemskap snur denne praksisen på hodet. I stedet får du alle helserettigheter i Norge, unntatt fastlege, i tillegg til retten til å få dekket utgifter til helsehjelp i utlandet. – I praksis kan dette forstås som et evig turistopphold i bostedlandet, på linje med rettighetene du allerede har i det blå EU-kortet, eller det kan bety begynnelsen til en ny EU/EØS-forståelse om like rettigheter til planlagte undersøkelser og helsehjelp i både bostedsland og hjemland. – Aktuelle erfaringer om betingelser og muligheter dette innebærer, er foreløpig uklart.

.. og se emneknaggene hvor vi tar for oss noen av temaene.

VIKTIG info;

HVEM KAN BLI FRIVILLIG MEDLEM?

«Det er likevel slik at det ikke gis anledning til å få et frivillig medlemskap i folketrygdens helsedel dersom du som bosatt i et annet EØS-land er omfattet av trygdeordningen der.
I de nye retningslinjene åpnes det imidlertid for at dersom du kan dokumentere at du ikke er omfattet av trygdeordningen i bostedslandet, kan det innvilges frivillig medlemskap i folketrygden hvis du ellers fyller vilkårene for dette. 
Om du ønsker et frivillig medlemskap i folketrygden,  må du sende oss søknad og det vil bli vurdert om du fyller vilkårene for dette. Dersom du fyller vilkårene for frivillig medlemskap, vil du få informasjon om hva du kan gjøre for å dokumentere om du er omfattet av bostedslandets trygdeordning eller ikke. –
Hovedkravet er at du må ha vært medlem i folketrygden i minst tre av de siste fem kalenderårene før søknadstidspunktet og at du har hatt nær tilknytning til det norske samfunnet eller til norsk næringsliv.” Fyller du disse vilkårene, 

kan du ha rett til å bli medlem når du i tillegg:

– er arbeidstaker i utlandet og er ansatt i en virksomhet med hovedsete i Norge
– studerer i utlandet og ikke mottar støtte fra Statens lånekasse for utdanning.
– har et offentlig oppdrag eller stipend i utlandet
– er pensjonist og har hatt lang botid i Norge

Medlemmene skriver også om sin ...

INNSIKT og ERFARINGER om å være norsk i Portugal

Status 2021: Er frivillig syketrygd en "bløff"?

2015: Ett medlem forteller: « I mars 2015 søkte jeg om frivillig medlemskap i folketrygden. – Noen måneder senere fikk jeg brev med vedtak om:
«Ditt medlemskap er innvilget fra januar 2016, og så lenge du oppholder deg i utlandet og mottar pensjon fra Norge. Medlemskapet gjelder også under midlertidige opphold i Norge. – Videre er vedtaket betinget av at du skatter til Norge på vanlig måte av kapitalinntekten din.».

2016: Glad og fornøyd forberedte vi deretter flytting til Portugal, inntil vi i mars 2016 mottok et nytt brev fra Nav som kunne fortelle at «Fra 31.03.2016 opphører det frivillige medlemskapet i folketrygdens helsedel for de som tidligere har fått innvilget dette. – For din del betyr dette at vedtak fra 18.06.2015 annulleres og eventuelt innbetalte avgifter refunderes.»
Det ble mildt sagt dårlig mottatt. Begrunnelsen viste seg i ettertid heller ikke å stå like fjellstødt som Nav-byråkratene forfektet, da de skrev:
«Etter folketrygdloven § 1-3 skal internasjonale trygdeavtaler gjelde foran bestemmelsene i folketrygdloven. Ved opphold i EØS-området, gjelder derfor EØS-avtalens trygderegler.»

2020: Nytt brev med bl.a. følgende informasjon:
«
Det er fra 2020 kommet nye retningslinjer fra Arbeids- og velferdsdirektoratet som gjelder frivillig medlemskap i folketrygden for alderspensjonister og uføretrygdede som bosetter seg i et annet EØS-land». – og videre:
«Om du ønsker et frivillig medlemskap i folketrygden,  må du sende oss søknad og det vil bli vurdert om du fyller vilkårene for dette.»

2021: Som sagt så gjort. – Ny søknad ble sendt, hvoretter vi mottok en kort orientering om at søknaden ikke kunne behandles før vi kunne dokumentere at våre nåværende helserettigheter i Portugal, var mistet eller opphevet! – Med andre ord sjakk matt, men i et så ullent språk at vi skimter en ny EU-trygd skandale. Sannsynligvis åpner EU-forordningene og direktivene for det som Nav, ikke ønsker, men kanskje må akseptere i forhold til likeverdige helserettighetert i henholdsvis bostedsland og hjemland innen EU/EØS-området. – Det siste brevet er neppe mottatt eller sendt i denne saken.” – skriver vårt medlem.

BLI kjent med reglene for utflytting ..

Ved utflytting fra Norge må en velge mellom status som «Skattemessig bosatt» til Norge, eller «Skattemessig emigrert» fra Norge. – Det siste er en avgjørende beslutning som i praksis krever opphør av norsk skatteplikt som bosatt i Portugal etter fire år. – Betingelsene er imidlertid tøffe og innebærer bl.a.

  • Du må kunne legitimere at du har egen selvstendig bolig i Portugal.
    At verken du eller dine nærstående i løpet av fem sammenhengende år ikke benytter, eller har tilgang til bolig i Norge.
    At du ikke lenger har arbeidsmessig tilknytning til Norge.
    Ikke har ektefelle og/eller barn i Norge.
    Ikke har noe annet enn sporadiske opphold i Norge i løpet av året.

I praksis betyr dette at du i løpet av de første fem årene verken kan eie eller leie eller disponere noen form for eiendom i Norge. Dersom dette oppfylles kan du etter det femte året søke portugisisk status / statsborgerskap som «regular residents» med alminnelig skatteplikt til Portugal. – Med en slik status kan du søke om 15 prosent norsk kildeskatt
på dine norske pensjoner . – Slike pensjoner er: Offentlige tjenestepensjoner / Private tjenetspensjoner og Andre private pensjoner. – Det henvis ellers til fyldige beskrivelser på www.skatteetaten.no

Portugal: The Best Experience Ever

Frivillig medlemskap i Den norske Folketrygden er et sterkt ønske hos pensjonister og uføretrygdede som har valt å bosette seg i et annet land innen EU/EØS-området. – Med alle inntekter, skatteplikt, familie og røtter i Norge, er det et naturlig ønske å kunne bruke det norske helsevesenet fortsatt, samtidig som man er sikret tilgang til helsetjenester i bostedslandet. Om man pendler mellom to EU-land som arbeidstaker er dette fullt mulig. Men om man pendler som ikke arbeidstaker er det umulig. Vi er høyst usikre på om dette er den rette tolkningen av de aktuelle EU-direktivene. Det er all grunn til å forfølge saken, for alle den berører.