lørdag, april 20, 2024

EMNEKNAGGER / Helsetjenester: 16 - 30

Tema 25 : Viktige "veikryss" fra fødsel til død.

BAKGRUNN:

Når man blir “bosatt” i et annet land, flytter ikke bare adressen, men hele livet. – Det betyr andre rutiner og andre prosedyrer i viktige livsfaser, både mht barnefødsler, personnummer, statsborgerskap mm / eller dokumentasjon og regler i forbindelse med ekteskap / eller viktige avgjørelser i forbindelse med dødsfall, kremasjon, begravelse hjemsendelse av kisten / urnen til Norge osv.

SPØRSMÅL:

Hei folkens?
Jeg er litt stresset akkurat nå.. Har nettopp fått en sønn her i Portugal og er livredd for at han blir portugiser og ikke norsk som planlagt? – Hva kreves av papirer / eventuelt dåp og vigselspapirer for å få ham registrert som norsk statsborger, når jeg er norsk og moren portugisisk?

FAKTA-boks: LEXIA svarer ...

Kjære  nye foreldre,

De viktige livsfasene utløser alltid store og viktig følelser.
Heldigvis er reglene for fødsler og registrering klare og enkle for alle som er født etter 1.september 2006. Det betyr at ett barn hvor mor eller far, eller begge er norske, automatisk blir norsk statsborger ved fødselen. Dette gjelder uansett om foreldrene er gift eller ikke. For at barnet skal bli registrert bosatt i Norge, må dere møte opp – sammen med barnet, på deres lokale skattekontor ved første Norges-besøk, for å melde flytting til Norge for barnet, og eventuelt dere selv..
– Før et slikt besøk må dere imidlertid kontakte Den norske Ambassaden i Lisboa medbringende orginal fødselsattest og ett bilde av den nyfødte for å få utstedt norsk pass.
– Tradisjonen med barnedåp har i denne sammenheng ingen betydning. Siden Norge ikke har noen Sjømannskirke i Portugal, er det også vanskelig å få til en offisiell norsk dåp her i landet.
– For norsk statsborgerskap er det heller ikke noe krav om vigselsattest. Ønsker dere imidlertid å feire bryllup i Portugal som nybakte foreldre, – for senere å kunne søke familiegjenforening i Norge, gis det mange muligheter.

og les emneknaggen nr. 12: Hvordan kan vi gifte oss i Portugal?

VIKTIG INFORMASJON om død:

Når et menneske dør forandres livet for mange. Det kan oppleves som en veldig vanskelig opplevelse for nære og kjente. Spesielt vanskelig kan det oppleves når det skjer i et annet land. I Portugal gjelder det da for oss norske å følge landets skikker og lover, som for mange vil virke ukjente og fremmede. – Dersom den avdøde er norsk statsborger, gjelder det for eksempel å levere en orginal dødsattest til Ambassaden i Lisboa, så snart den er tilgjengelig. Det er for at avdøde skal kunne registreres som død i det norske folkeregisteret. Noe som er svært viktig for kunne åpne et eventuelt skifte med arvinger osv. – Vær også oppmerksom på at dødsfall kun kan varsles pårørende etter at ambassaden har sett en skriftlig bekreftelse på dødsfall fra portugisiske myndigheter.
Samtidig gjelder det å kontakte et lokalt begravelsesbyrå som vil hjelpe til med alt det praktiske i Portugal. – Dersom avdøde skal begraves i Norge bør man også kontakte et norsk begravelsesbyrå som kan ordne det praktiske på norsk side. – Om de  pårørende ønsker at den avdøde skal fraktes hjem til Norge, må man være forberedt på at dette koster svært mye, og at de som pårørende må garantere for beløpet før en hjemtransport iverksettes. Skjer det hele under en “ferietur” vil i mange tilfelle hjemreisen dekkes av den avdødes Reiseforsikring. – I motsatt fall vil de fleste bli kremert i Portugal, for så å ha urnenedsettelse i Norge, senere.

Har den avdøde vært fastboende/residensia i Portugal, skjer som regel begravelses-seremonien med etterfølgende kremasjon i løpet av det følgende døgnet. – Det vanlige er da at den avdøde pyntes og stelles og ligger på “lit de parade” i åpen kiste, mens pårørende venner og kjente kommer og går for å dele sorgen med de nærmeste. Det hele skjer veldig fort, veldig annerledes og veldig nært.

Medlemmene skriver også om sin ...

INNSIKT og ERFARINGER om å være norsk i Portugal

DNKP - "mistet nettopp et medlem."

Arnt Jensvoll: En begravelse er en gripende forestilling. Jeg kjente ikke mannen som tilsynelatende lå og sov ved siden av oss, og det gjorde ikke mange av de fremmøtte heller, vi var der som moralsk støtte for kvinnen som sto alene tilbake, han var norsk og hun ønsket at det skulle være nordmenn tilstede. Og vi var alle plaget av rennende neser.

Han var ny i Portugal, han og kjæresten var i startfasen av et nytt liv her. Han kjørte flere ganger opp og ned Norge-Portugal og hadde nettopp fått siste flyttelass på plass. Han var sliten, følte seg uvel. Han drakk noen kopper kaffe og en Red Bull. Så sluttet hjertet å slå. Han kjempet i ti eller femten minutter. Så var det slutt.

Jeg har bodd lenge nok her i landet til å ha flere portugisiske begravelser på samvittigheten. Dette var min første begravelse hvor det lå en nordmann på benken og her gjør det ingen forskjell, du begraves som om du er portugiser selv om du er vant til noe annet hjemmefra.

Det er mange timers og kanskje hele døgnets tilstedeværelse med pårørende, venner og venners venner av de levende og den døde. Det snufses, gråtes, spøkes og noen ganger ler man og det klinger inn meldinger på mobilen. Som helhetsopplevelse er det langdrygt, men tankevekkende og godt for sjelen. Man får repetert noe av barnelærdommen om Jesus Kristus og blir påminnet om det timelige og livets skrøpelighet.

Da vi var hjemme igjen etter flere timer ved båren, tok jeg omkring kvinnen jeg giftet meg med og tenkte at jeg skal holde, ikke slippe. Holde henne inntil meg sånn at det aldri blir rom for å miste hverandre.

Bilde gjengitt etter tillatelse fra pårørende.
Bilde av det stilrene og moderne krematoriet i Rua de Cascais, Alcabideche, innviet 24.mai 2016

Meget godt og sterkt skrevet. Her har vi et klart eksempel på at samhold gir styrke. Uavhengig av familietilknytning, tidligere relasjoner. Så utrolig bra og medmenneskelig gjort av de nordmennene som stilte opp og var tilstede. Blir rørt til tårer av dette. Håper samholdet og moralen blant nordmenn i Portugal holder seg og varer til jeg selv blir pensjonist om noen år.

BLI kjent med reglene for utflytting ..

Ved utflytting fra Norge må en velge mellom status som «Skattemessig bosatt» til Norge, eller «Skattemessig emigrert» fra Norge. – Det siste er en avgjørende beslutning som i praksis krever opphør av norsk skatteplikt som bosatt i Portugal etter fire år. – Betingelsene er imidlertid tøffe og innebærer bl.a.

Du må kunne legitimere at du har egen selvstendig bolig i Portugal.
At verken du eller dine nærstående i løpet av fem sammenhengende år ikke benytter, eller har tilgang til bolig i Norge.
At du ikke lenger har arbeidsmessig tilknytning til Norge.
Ikke har ektefelle og/eller barn i Norge.
Ikke har noe annet enn sporadiske opphold i Norge i løpet av året.
I praksis betyr dette at du i løpet av de første fem årene verken kan eie eller leie eller disponere noen form for eiendom i Norge. Dersom dette oppfylles kan du etter det femte året søke portugisisk status / statsborgerskap som «regular residents» med alminnelig skatteplikt til Portugal. – Med en slik status kan du søke om 15 prosent norsk kildeskatt
på dine norske pensjoner . – Slike pensjoner er: Offentlige tjenestepensjoner / Private tjenetspensjoner og Andre private pensjoner. – Det henvis ellers til fyldige beskrivelser på www.skatteetaten.no

Portugal: The Best Experience Ever

Sorg er den naturlige reaksjon på tap. Sorgens smerte er derfor kjærlighetens pant, overfor den vi har mistet. Uten kjærlighet, nærhet, eller emosjonell kontakt med en annen, ingen sorg, ingen smerte og intet håp. Bare tomhet! Ritualene ved livets ulike faser som fødsel, giftemål og død betyr derfor uendelig mye for vår mentale helse og psykiske styrke. Gjennom ritualene får vi kontakt med livets «noe annet» og livets dypeste erfaringer fra slekt til slekt i de mest glade og i de mest sårbare øyeblikk i et menneskets liv. La oss ta vare på det vi har hatt og på hverandre, mens vi lever ...