/*! elementor – v3.18.0 – 08-12-2023 */
.elementor-widget-image{text-align:center}.elementor-widget-image a{display:inline-block}.elementor-widget-image a img[src$=”.svg”]{width:48px}.elementor-widget-image img{vertical-align:middle;display:inline-block}
/*! elementor – v3.18.0 – 08-12-2023 */
.elementor-heading-title{padding:0;margin:0;line-height:1}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title[class*=elementor-size-]>a{color:inherit;font-size:inherit;line-height:inherit}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title.elementor-size-small{font-size:15px}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title.elementor-size-medium{font-size:19px}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title.elementor-size-large{font-size:29px}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title.elementor-size-xl{font-size:39px}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title.elementor-size-xxl{font-size:59px}

BLI KJENT MED HISTORIEN:
PORTUGAL i går – PORTUGAL i dag

Under det norsk/portugisiske SGL-seminaret: Kultur og Ledelse / Sintra 2023, var ingeniøren og”hobbyhistorikeren” Lars Otterbech / Oslo, invitert til å forelese om:
«Norske fotavtrykk i Portugals historie fra 12-tallet og frem til i dag».
I sin forelesning hevdet Otterbech at for å kunne se og forstå Portugal i dag, måtte vi ha ett størst mulig perspektiv. Han inviterte deretter tilhørerne med på en dobbeltforelesning for å forklare Portugals dramatiske oppturer og nedturer, med sine historiske fotavtrykk like frem til i dag.
Interessert? – Klikk, og les hele historien med illustrasjoner.




/*! elementor – v3.18.0 – 08-12-2023 */
.elementor-column .elementor-spacer-inner{height:var(–spacer-size)}.e-con{–container-widget-width:100%}.e-con-inner>.elementor-widget-spacer,.e-con>.elementor-widget-spacer{width:var(–container-widget-width,var(–spacer-size));–align-self:var(–container-widget-align-self,initial);–flex-shrink:0}.e-con-inner>.elementor-widget-spacer>.elementor-widget-container,.e-con>.elementor-widget-spacer>.elementor-widget-container{height:100%;width:100%}.e-con-inner>.elementor-widget-spacer>.elementor-widget-container>.elementor-spacer,.e-con>.elementor-widget-spacer>.elementor-widget-container>.elementor-spacer{height:100%}.e-con-inner>.elementor-widget-spacer>.elementor-widget-container>.elementor-spacer>.elementor-spacer-inner,.e-con>.elementor-widget-spacer>.elementor-widget-container>.elementor-spacer>.elementor-spacer-inner{height:var(–container-widget-height,var(–spacer-size))}.e-con-inner>.elementor-widget-spacer.elementor-widget-empty,.e-con>.elementor-widget-spacer.elementor-widget-empty{position:relative;min-height:22px;min-width:22px}.e-con-inner>.elementor-widget-spacer.elementor-widget-empty .elementor-widget-empty-icon,.e-con>.elementor-widget-spacer.elementor-widget-empty .elementor-widget-empty-icon{position:absolute;top:0;bottom:0;left:0;right:0;margin:auto;padding:0;width:22px;height:22px}
/*! elementor – v3.18.0 – 08-12-2023 */
.elementor-widget-image-box .elementor-image-box-content{width:100%}@media (min-width:768px){.elementor-widget-image-box.elementor-position-left .elementor-image-box-wrapper,.elementor-widget-image-box.elementor-position-right .elementor-image-box-wrapper{display:flex}.elementor-widget-image-box.elementor-position-right .elementor-image-box-wrapper{text-align:right;flex-direction:row-reverse}.elementor-widget-image-box.elementor-position-left .elementor-image-box-wrapper{text-align:left;flex-direction:row}.elementor-widget-image-box.elementor-position-top .elementor-image-box-img{margin:auto}.elementor-widget-image-box.elementor-vertical-align-top .elementor-image-box-wrapper{align-items:flex-start}.elementor-widget-image-box.elementor-vertical-align-middle .elementor-image-box-wrapper{align-items:center}.elementor-widget-image-box.elementor-vertical-align-bottom .elementor-image-box-wrapper{align-items:flex-end}}@media (max-width:767px){.elementor-widget-image-box .elementor-image-box-img{margin-left:auto!important;margin-right:auto!important;margin-bottom:15px}}.elementor-widget-image-box .elementor-image-box-img{display:inline-block}.elementor-widget-image-box .elementor-image-box-title a{color:inherit}.elementor-widget-image-box .elementor-image-box-wrapper{text-align:center}.elementor-widget-image-box .elementor-image-box-description{margin:0}

Freelanceren

Arnt Jensvoll

er freelance-journalist, fotograf og grafisk designer og historieforteller. Han er administrator for dnkp-fb-side og web-side, samt styremedlem i dnkp. – Arnt har levd snart to ti-år i Portugal og kjenner historien i historiene bedre enn de fleste. Mye av sin kunnskap deler han med dnkp med faste og uregelmessige mellomrom under emneknaggen: «Historien i HISTORIENE»

LES om:

* 1128 og slaget om Portugal 24.juni ….

* 1575 og klimakampen i Aveiro ….

* 1908 og kuppforsøket 8.febr …


eller se
de andre historiene
– Trykk HER –



1128 – – og slaget om Portugal

Slaget ved São Mamede nær Guimarães fant sted den 24. juni 1128. Det sikret Portugals uavhengighet og betraktes som den viktigste begivenheten bak grunnleggelsen av ​​kongeriket Portugal..

De portugisiske styrkene var ledet av Afonso Henriques. De sto mot styrker ledet av Afonsos mor Teresa og hennes elsker Fernão Peres de Trava. Afonso beseiret sin mor og erklærte seg som konge av Portugal i 1139. Kongemakten ble anerkjent av nabolandene i 1143.

Portugal begynte deretter å erobre territorium fra muslimske inntrengere og ekspandere sørover. I 1147 ble Lisboa tatt av portugisiske styrker med hjelp av en hær av korsfarere. I 1249 ble Faro erobret av portugisiske styrker, og det markerte slutten på Reconquista i Portugal. Portugals grenser ble definert like etter og siden det vært blant de mest stabile landegrenser i verden.



The 10th-century Castle of Guimarães, a national symbol referred to as the Cradle of Portugal

/*! elementor – v3.18.0 – 08-12-2023 */
.elementor-widget-divider{–divider-border-style:none;–divider-border-width:1px;–divider-color:#0c0d0e;–divider-icon-size:20px;–divider-element-spacing:10px;–divider-pattern-height:24px;–divider-pattern-size:20px;–divider-pattern-url:none;–divider-pattern-repeat:repeat-x}.elementor-widget-divider .elementor-divider{display:flex}.elementor-widget-divider .elementor-divider__text{font-size:15px;line-height:1;max-width:95%}.elementor-widget-divider .elementor-divider__element{margin:0 var(–divider-element-spacing);flex-shrink:0}.elementor-widget-divider .elementor-icon{font-size:var(–divider-icon-size)}.elementor-widget-divider .elementor-divider-separator{display:flex;margin:0;direction:ltr}.elementor-widget-divider–view-line_icon .elementor-divider-separator,.elementor-widget-divider–view-line_text .elementor-divider-separator{align-items:center}.elementor-widget-divider–view-line_icon .elementor-divider-separator:after,.elementor-widget-divider–view-line_icon .elementor-divider-separator:before,.elementor-widget-divider–view-line_text .elementor-divider-separator:after,.elementor-widget-divider–view-line_text .elementor-divider-separator:before{display:block;content:””;border-bottom:0;flex-grow:1;border-top:var(–divider-border-width) var(–divider-border-style) var(–divider-color)}.elementor-widget-divider–element-align-left .elementor-divider .elementor-divider-separator>.elementor-divider__svg:first-of-type{flex-grow:0;flex-shrink:100}.elementor-widget-divider–element-align-left .elementor-divider-separator:before{content:none}.elementor-widget-divider–element-align-left .elementor-divider__element{margin-left:0}.elementor-widget-divider–element-align-right .elementor-divider .elementor-divider-separator>.elementor-divider__svg:last-of-type{flex-grow:0;flex-shrink:100}.elementor-widget-divider–element-align-right .elementor-divider-separator:after{content:none}.elementor-widget-divider–element-align-right .elementor-divider__element{margin-right:0}.elementor-widget-divider:not(.elementor-widget-divider–view-line_text):not(.elementor-widget-divider–view-line_icon) .elementor-divider-separator{border-top:var(–divider-border-width) var(–divider-border-style) var(–divider-color)}.elementor-widget-divider–separator-type-pattern{–divider-border-style:none}.elementor-widget-divider–separator-type-pattern.elementor-widget-divider–view-line .elementor-divider-separator,.elementor-widget-divider–separator-type-pattern:not(.elementor-widget-divider–view-line) .elementor-divider-separator:after,.elementor-widget-divider–separator-type-pattern:not(.elementor-widget-divider–view-line) .elementor-divider-separator:before,.elementor-widget-divider–separator-type-pattern:not([class*=elementor-widget-divider–view]) .elementor-divider-separator{width:100%;min-height:var(–divider-pattern-height);-webkit-mask-size:var(–divider-pattern-size) 100%;mask-size:var(–divider-pattern-size) 100%;-webkit-mask-repeat:var(–divider-pattern-repeat);mask-repeat:var(–divider-pattern-repeat);background-color:var(–divider-color);-webkit-mask-image:var(–divider-pattern-url);mask-image:var(–divider-pattern-url)}.elementor-widget-divider–no-spacing{–divider-pattern-size:auto}.elementor-widget-divider–bg-round{–divider-pattern-repeat:round}.rtl .elementor-widget-divider .elementor-divider__text{direction:rtl}.e-con-inner>.elementor-widget-divider,.e-con>.elementor-widget-divider{width:var(–container-widget-width,100%);–flex-grow:var(–container-widget-flex-grow)}

“Hvorfor Aveiro?
Byen som ofret vernet mot inntrengere for å få adgang til havet ..”

Arnt Jensvoll

Aveiro er fortellingen om en “klima-kamp” ..

Aveiro har et kompakt senter med pene bygninger og åpne plasser. Byen er gjennomskåret av kanaler som er trafikkert av «moliceiros», farverike lokale båter. Disse båtene ble opprinnelig brukt til å samle alger og tang, men i dag frakter de turister og sammenlignes med Venezias gondoler.

Formen på båtene sies å være hentet fra skipene vikingene kom seilende med på 800-tallet. Men det bodde folk i Aveiro lenge før vikingene stakk innom. – Byen ble grunnlagt av romerne på keiser Marcus Aurelius’ tid, og de gikk i gang med utvinning og handel med salt. Stedet kalte de Alavario et Salinas, saltets og fuglenes land.På begynnelsen av det 15. århundre var det kommet en mur rundt Aveiro. Saltproduksjon, jordbruk og fiske, samt torskefiske utenfor Newfoundland fra 1501, gjorde byen velstående, men elven som forbinder den med Atlanterhavet, mudret til og gjorde adgangen til havet vanskelig.

DEN FRYKTELIGE STORMEN i 1575

Under en fryktelig storm vinteren 1575, en storm som idag ville gitt bevis for at klimaet endrer seg, ble elvemunningen blokkert av en sandbanke så stor at den ikke bare stengte adgangen til havet, men også avskar lagunen fra tidevannet og forvandlet den til en enorm myr. Dette var et voldsomt slag mot økonomien i området. Resultatet ble sosial og økonomisk krise. Helsemessige problemer grunnet myrdannelsen og omfattende fraflytting sendte folketallet ned. I 1570 var det 14.000, i 1759 – det året kongen skjenket Aveiro bystatus – var det 3500. Eventyreren H.C. Andersen besøkte Aveiro i 1866. Byen imponerte ham ikke, «intet her, uten de gondolformede robåter, minner om Adriaterhavets stad», skrev han. – H.C. Andersen var heller ikke imponert over portugisiske kvinner: «Jeg må innrømme at her så jeg de første smukke ansikter, jeg hadde sett i Portugal, men kvinneskjønnheten ble aldeles ikke understøttet eller fremhevet av påkledningen. Selv unge piker bar samme tunge jakke som de gamle konene; den hang nedover nakne, skitne føtter.»

Først i 1808, 233 år etter stormen, var arbeidet med å skjære en kanal gjennom landskapet fullført, slik at Aveiro fikk gjenåpnet adgangen til havet. Bymuren ble revet og brukt til å mure opp kanalen. Byen ofret vernet mot inntrengere for å få adgang til havet, og det innledet nye tider.


LES også våre fortellinger om hvor Nordmenn bor

read more

“Her er historier fra folk flest som interesser mere enn super profesjonelle reiseskildringer. Anbefales for Portugal-venner .. ”
Georg Stoknes
Georg Stoknes


KLIKK & LES også om ….